Ser du etter dikt om ensomhet?
Da har du kommet til riktig sted.
På denne siden presenterer vi en rekke dikt om ensomhet.
Dikt om ensomhet
Tomhet
Jeg har ingen
og dele
mine innerste
tanker med.
Det viktigste
i verden
er man
alene om.
Det er
en varig byrde,
og en
sakte glede.
At her kan
ingen nå deg,
og ingen
slipper inn.
Ensomhet er et godt
sted å besøke,
men et trist sted
å slå seg ned.
Forfatter: Ukjent
Ensomhet
Ensomhet.
En som het.
Het det angst.
Het det depresjon.
En som het.
Ensomhet.
Ensom.
En som gråter.
En som sluker sine piller.
En som het sykdom.
Ensomhet.
Forfatter: Ukjent
Se meg!
Jeg søker blikket ditt,
men du ser bare bort og ler,
Hjertet mitt skriker etter oppmerksomhet,
men det er ikke på meg du ser.
Usynlig går jeg gjennom dagen,
Som en kulisse som vandrer rundt,
Sorgen spiser meg opp innenfra,
dette kan ikke være sunt?
Jeg lukker meg inne i skallet,
Later som om alt er bra,
Jeg kan klare meg fint alene,
Jeg skal prøve å være glad.
Men sorgen den er der fortsatt,
under skallet som har blitt så hardt,
for sjelen som gjemmer seg i meg,
er alt for sårbar og sart.
Skrevet av: Redaksjonen i tekstforslag.com
Regnet
Jeg kjenner regnet,
kaldt mot ansiktet,
mens jeg går hjemover.
Tankene flyr.
Alle andre hører til.
De har sine.
De passer inn.
De har noen å prate med.
De ler av hverandres vitser.
Har sitt egne interne språk.
Men jeg?
Jeg står utenfor.
Skrevet av: Redaksjonen i tekstforslag.com
Ensomhet – dikt
Hver trillende latter mellom venner,
gjør så uendelig vondt.
De minner meg på,
at mitt eget liv er så tomt.
En tomhet så altoppslukende,
jeg vil ut av det tomme rommet!
jeg vil også føle varmen
som ut av vennskap kan flomme!
Skrevet av: Redaksjonen i tekstforslag.com
Hvis ensomhet var en farge…
Hvis ensomhet var en farge,
så tror jeg den hadde vært grå,
en litt kjedelig og kald farge,
kanskje med et hint av sørgmodig blå.
For uten noen å dele livet med,
så mister fargene sin glans,
det er så svart å stå utenfor,
når man vil være med på livets dans.
Skrevet av: Redaksjonen i tekstforslag.com
Å være utenfor
Skolesekkens reimer
gnager seg inn i skuldrene,
der du trasker opp mot skolen.
De andre går i grupper,
men du,
du går der alene.
I det fjerne hører du latter,
og susen fra glad hverdagsprat,
Du kan høre brudstykker av helgens planer,
men du,
du har ingen planer.
Noen blir glade for å se hverandre,
hopper rundt,
deler ut gode klemmer,
men du,
du får ingen klem.
Noen letter hjertet sitt,
forteller om ting som ikke gikk som det skulle,
og støttende ord og trøst deles ut,
men du,
du får ingen støtte.
I friminuttet er det god stemning,
alle står sammen,
de danner en ring,
men du,
du står utenfor ringen.
Ingen sier noe stygt til deg.
men ingen sier NOE til deg.
Ingen slår deg,
Men ingen gir deg VARME.
Du hører bare ikke til.
Du er er ikke inkludert.
Du,
du må klare deg selv.
Skrevet av: Redaksjonen i tekstforslag.com
Jeg prøvde.
Jeg prøvde
å forklare hvorfor jeg var så trist.
Men ordene kom ikke ut.
Det var da jeg innså,
at jeg ikke visste hvorfor
selv.
Skrevet av: Redaksjonen i tekstforslag.com
Dikt om ensomhet
Jeg vet ikke om det er det at
jeg faktisk liker å være alene,
eller om det bare er det at jeg er vant til det.
Men igjen,
kanskje jeg bare liker det
bedre enn alternativet –
som er å bli såret
igjen og igjen
av folk som sverger på at de skal endre seg.
eller å bli forlatt
gang på gang
av folk som sverger på at de aldri vil dra fra meg.
Har du skrevet et dikt om ensomhet?
Da må du gjerne dele det med oss ved å bruke kommentarfeltet nedenfor.
